Hvem tilbyr billigste lån? 

Forbrukslån - billån - forsikring


Oversikten over lånemarkedet

Sjekk bankerfaringer

Se omtaler av banker på omtal.no


USD > NOK     valuta(daglig)

Finans nyheter

HVILKEN BANK TILBYR DET BESTE HUSLÅNET?


Flerttallet av husholdningene i Norge eier i dag sin egen bolig. Dette gjøres ved å ta boliglån, der banken tar pant i boligen og en betaler boliglån i form av renter og avdrag. (også kalt Morgage i USA)

Mellom 1997 og 2012 har boliglån økt med 164%. Gjennomsnittet hadde i 2012, 988.000kr i boligjeld.


Dette er en samling av Norske banker og deres priser på Huslån.

Bør man velge Fast rente eller Flytende rente


BANK

Nominell Rente

Effektiv rente



Dnb

fra 2,65% nom. rente Boliglån kr 2 000 000 over 25 år.

Totalt kr 2 754 175

Boliglån Ung 2,25% nom. rent

  • Nomalt må du har minimum 15 % egenkapital

  • Med ekstra sikkerhet kan du søke om inntil 100 % belåning


fra 2,74% effektiv rente
Boliglån kr 2 000 000 over 25 år.


Oppdatert 30. juni 2017


Nordea

fra 2,45% nom. rente 
Boliglån uansett beløp.


fra 4,30% nom. rente kr 0 og inntil kr kr 0 og inntil kr 1.000.000


Effektiv. rente 2,52 % p.a., 2.000.000,- o/25 år. Totale kostnader: kr 2 597 000,00


Oppdatert 08. september 2016


DinBank


Lån inntil 85 % av eiendommens markedsverdi til nom. rente

1,83%



Eff. rente 1,85 %

YaBANK

Ingen boliglån hos YaBank som vi kunne se.

-

-

Nesset Sparebank


Sikkerhet innenfor 60-85% av verdien på boligen

-


Sparebank 1

Flexilån: Inntil 70% av kjøpesum/omsetningsverdi og konvertibelt til SpareBank 1 Boligkreditt A/S, eller SR-Boligkreditt A/S*
Til og med 2 mill.

Fra 2,50% (nom.) 2,63% (eff.)
Fra 2,60% (nom) 2,74% ( eff.)


Oppdatert 08. september 2016


Storebrand


2,10 % Nominell rente


Effektiv rente 2,17 %. Effektiv rente er beregnet for annuitetslån på 2 millioner kroner innenfor 75 % av verdigrunnlaget, nedbetalt over 25 år. Totalt å tilbakebetale 2 587 438 kroner.

BANK HUSLÅN RENTE HISTORIE NORGE

År rente skatt
1987 16,17% 11,64%
1988 16,46% 11,85%
1989 14,89% 10,72%
1990 14,27% 10,27%
1991 14,04% 10,11%
1992 13,63% 9,81%
1993 10,59% 7,63%
1994 8,09% 5,82%
1995 7,45% 5,37%
1996 6,70% 4,82%
1997 5,53% 3,98%
1998 7,58% 5,46%
1999 7,72% 5,56%
2000 7,77% 5,59%
2001 8,49% 6,11%
2002 8,25% 5,94%
2003 5,82% 4,19%
2004 3,82% 2,75%
2005 3,65% 2,63%
2006 4,08% 2,94%
2007 5,59% 4,02%
2008 7,08% 5,10%
2009 4,17% 3,00%
2010 4,14% 2,98%
2011 4,28% 3,08%
Dagens rente er ca. 3.86% og skatt 2.82% noe som er det laveste Norge har hatt noensinne.
Det gjelder å velge huslån renteform som passer deg best, se flytende rente og fast rente.


Levekårsundersøkelsen EU-SILC

Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions) er en årlig utvalgsundersøkelse som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen består av en fast kjerne av spørsmål forordnet av Eurostat og en nasjonal del med roterende tema.

Undersøkelsen gir årlig opplysninger om økonomi, boforhold, boligøkonomi, arbeidssituasjon og arbeid siste kalenderår. I 2012 var tema bolig og boforhold. I 2013 ble 6 140 personer – og i 2012 ble 6 186 personer – intervjuet. Undersøkelsen er representativ for den voksne befolkningen (16 år og eldre) i Norge, som ikke bor på institusjon. Til undersøkelsen knyttes også en rekke opplysninger fra registre, blant annet om inntekt og utdanning. For mer informasjon, se Vrålstad mfl. 2013 og Thorsen og Revold 2014.

Store eide boliger for de aller fleste

Norge er ofte omtalt som et «eierland» når man snakker om boligsituasjon (Normann, Rønning og Nørgaard 2009). I 2013 eide 76 prosent av alle husholdningene egen bolig. Eierandelen har ligget høyt opp mot 80 prosent helt siden begynnelsen av 1980-tallet (se figur 1). Flertallet (58 prosent) av husholdningene som eier bolig, bor i enebolig, 17 prosent i rekkehus og andre typer småhus, og 24 prosent i ulike typer leiligheter. Blant dem som leier bolig, er andelen som bor i leilighet, betraktelig høyere enn det vi ser blant eiere. 43 prosent av dem som leier bolig, bor i leilighet.

Det å eie eller leie bolig er sterkt knyttet til alder og hvor man er i etableringsfasen. Fordelt etter alder ser vi at andelen som leier bolig, er avtagende med alder, og eierandelen øker jevnt med alder fra man er 20 år. I alderen 36-66 år bor ni av ti i en husholdning som eier sin egen bolig (Normann 2013). Leide boliger er også mindre enn eide boliger, noe som nok i stor grad henger sammen med at leiemarkedet i Norge i stor grad er rettet mot unge i etableringsfasen. Mer enn halvparten av leietakerne bor i boliger med opptil to rom, dette gjelder bare 6 prosent av husholdningene som er selveiere (Sandlie 2013).

Både andelen som leier bolig, og andelen som bor i leilighet, er lav i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land. I mange av de vesteuropeiske landene er leieandelen mellom 30 og 50 prosent, og i mange av landene øst i Europa er også leieandelen lav. Eksempelvis er leieandelen i Romania, Slovenia og Litauen under 10 prosent (Eurostat 2014).

Det er ikke bare selve eieforholdet som er av betydning i et velferdsperspektiv, men også hvor godt boligen er tilpasset husholdningens behov, i hvilken grad den påvirker husholdningens økonomi og hvilken standard den har, spiller inn. Sett i forhold til i 1980 har boligene blitt større – boligarealet per husholdning har blitt større samtidig som husholdningene er blitt mindre. Dette har ført til at det gjennomsnittlige boarealet per person har økt over tid. I 1980 hadde hver person 36 kvadratmeter til disposisjon, mot 58 kvadratmeter i 2013 (se figur 2). Tendensene vi finner i levekårsundersøkelsene, støttes også av folke- og boligtellingene. Folketellingene viser at det i 1960 var 3,3 personer i hver husholdning, og det tilsvarende tallet i 2011 var 2,2.

Bor trangere på tettsteder

Større boligareal og mindre husholdninger gir seg naturlig nok også utslag i hvor romslig eller trangt folk bor (se tekstboks). Det er bare 7 prosent av befolkningen som bor trangt i Norge, hele befolkningen sett under ett. Andelen som bor svært romslig, er på den annen side ganske stor, og hele 34 prosent av befolkningen i Norge bor i en husholdning som har minst tre rom mer enn antall husholdningsmedlemmer. Dette betyr at andelen som verken bor trangt eller romslig, er 59 prosent. Blant mer utsatte grupper er andelen trangbodde betraktelig større. Eksempelvis bor hver fjerde barnefamilie med lavinntekt trangt, den samme andelen finner vi blant aleneboende og sosialhjelpsmottakere (Kaur 2013).


Andelen som bor trangt, har holdt seg stabil siden slutten av 1980-tallet, mens andelen som bor romslig, har økt i samme periode. I 1987 bodde 25 prosent romslig, mens den tilsvarende andelen var økt til 34 prosent i 2013. Andelen som bor trangt, har imidlertid holdt seg stabilt på mellom 30-35 prosent på hele 2000-tallet. På samme måte som ved trangboddhet er det forskjeller i hvor store andeler som bor romslig når en fordeler etter hvor personen bor. På tettsteder med mer enn 100 000 innbyggere bor en av fire romslig. På tettsteder med mellom 20 000-99 999 innbyggere gjelder dette en av tre, mens halvparten av husholdningene som bor i spredtbygde strøk med under 200 innbyggere, bor svært romslig.

Hvorvidt en bor trangt eller romslig, er slik vi definerer dette et objektivt mål på romslighet. Et mer subjektivt mål på dette er hvordan man opplever størrelsen på boligen. I alt 11 prosent svarte at de har liten plass i boligen i 2013, den tilsvarende andelen var 14 prosent i 1997. Sett i forhold til både objektive og subjektive mål på boligstørrelse er dermed inntrykket at nordmenn bor noe romsligere nå enn for 10-15 år siden. Dette gjelder befolkningen som helhet. For ulike husholdningstyper er imidlertid bildet noe mer nyansert. Eksempelvis har barnefamilier med små barn (0-6 år) objektivt sett fått noe bedre plass i perioden 1997-2012, men de opplever ikke i mindre grad at de har liten plass. Det samme gjelder enslige i alderen 25-44 år.

Størst boutgifter for småbarnsfamilier

En av de største utgiftene en husholdning har, er utgiftene i forbindelse med boligen (se også artikkel om forbruk i dette nummeret av Samfunnsspeilet). Størrelsen på utgiftene og hvor stor belastning det vil være på husholdningens økonomi, vil imidlertid variere etter hvilken livsfase man er i, hvor stor og dyr bolig man har, og hvilken type husholdning man tilhører. Det er forskjell på å være i startfasen for etablering på boligmarkedet og å ha vært i markedet i mange år. Det er også forskjell på å være aleneboende og å ha noen å dele boutgiftene med.

Norske husholdninger hadde i snitt 69 600 kroner i årlige utgifter til boliglån og husleie i 2012 (se figur 4). Dette er 8 prosent mer enn i 2007 når man tar høyde for prisstigning. Stort sett alle typer husholdninger har opplevd økning i boutgiftene, men det ser som nevnt ikke ut til å påvirke andelen som eier sin egen bolig, andelen har holdt seg stabil i hele perioden.


Kilde: ssb

Sosiale Medier

     


Sponsor

Se kåringer til beste bedrifter i 2016


Vær med å velge bedrifter med beste kundeservice, pris og helhetsopplevelse